Er det rart man blir lei seg?

Etter det overskriften min spør om, så skal dere få svar. Jeg føler at alt er galt om dagen.. Ting som blir gjort, og ting som ikke blir gjort like fort som andre skulle ønske. Noen som mener det er feil med barn når man er så ung, andre som ikke klarer å være glad på mine vegne, andre som klager uansett hva det er, noen som absolutt ikke har noe positivt å si, og ikke minst; SURE FOLK = FYSJfysjFYSJ! Det er neimen ikke lett å være gravid skal jeg si dere. Jeg har mange tanker og så utrolig mange fler følelser. Men jeg tør ikke vise det. Jeg vil bare være den vanlige meg. Ikke den nye meg som kun viser de negative følelsene. Det er kun Sindre og mamma som får se dem. For det er kun de to jeg virkelig stoler på. Setter pris på. Kun de to jeg virkelig elsker. De er alltid der for meg, sier fra om noe er galt og de viser at de elsker meg tilbake. Utenom mine (snart) to barn, selvfølgelig. Natalie lyser opp hverdagen min, med smil, latter, tårer og sprell. Hun betyr mer enn noe. Om knappe 5 måneder er hun storesøster, og det blir så stas. Da har hun en hun kan leke med, krangle med og etterhvert dele tanker og følelser med. Slik jeg og søstra mi har det. Hun er jeg virkelig glad i. Det er så mange som betyr noe for meg, selvfølgelig. Men det er søstra mi, mamma, Sindre, Natalie og lille som betyr aller mest. Slik vil det være, for alltid. Hva kan jeg gjøre for at de skal skjønne det? Jeg sitter ofte å gråter for meg selv, spesielt nå siden jeg er i ett svangerskap og har mye hormoner som danser rundt i kroppen min. Men jeg vil ikke bry andre. Jeg har mange gode venner, men ingen jeg klarer å fortelle ting til. Føler ikke at jeg kan stole på andre enn Sindre og mamma. Det er ingen som virkelig aner hvor høyt jeg elsker å være kjæresten til Sindre, og til å få lov til og føde hans, og mine, barn. Det er en ære. Er så veldig glad for at mamma og han virkelig er på talefot, at dere kan tulle og tøyse, fortelle hverandre hemmeligheter osv.. For Sindre er bare et menneske han også, slik som oss alle. Det er mange jeg kunne nevnt nå: mommo og bestefar, tante Britt Irene, Johanna kusina mi, oldemor.. Jeg er glad i deg alle. Hva tenker jeg feil? Jeg vil ikke gjøre forskjell, jeg vil at alle skal forstå hvordan det faktisk er å være meg. Og mamma, jeg vet du leser dette og at du har en tåre i øyekroken din, men ikke gjør det. Ikke slipp den ut av øyet. La den være der til vonde dager. Jeg skal love å fortelle deg når noe er galt, det vet du jeg holder. Jeg elsker deg mamma. Hadde ikke klart meg uten deg.
"En dag er livet plutselig slutt. Vil du da sitte med dårlig samvittighet som du aldri får ordnet opp i?"

Over til noe annet..
Formen er igrunn ganske ellendig idag. Kvalm. Håper det går over snart. Nå er jeg og Natalie ute å koser oss. Mens jeg har blogget, så har hun spist is og kost på armen min. Nå er isen tom, hun spør etter mer, men hun kan vente til senere. Siden dette er den 2. isen på kort tid. For mye sukker er ikke bra for henne :p Legger ut noen bilder tatt nå. Jeg har ikke ordnet meg i det hele tatt, så ser virkelig ikke ut :) Håper dagen deres blir fylt med like mye latter og sprell, slik mine dager blir.

xx Maya