Mitt livs værste mareritt!

Alle som tar en test, vet att den kan ende opp slik: "POSITIV!" Noe som betyr att du er gravid. Hvordan høres det? GRAVID!

Jeg tok en test i midten av april'10. Jeg ble glad og tenkte: "yes, nå får natalie en lillebor/søster, og vi får andremann!" dette skulle bli så koselig og vi fortalte det til alle og en hver. Så kom tirsdag den 20.april.. Jeg begynte å småblø litt, men hadde hørt det var normalt å blø de 3 første månedene. Jeg tok telefonen å ringte til legen tilfelle.. Så spurte jeg hun jeg snakket med: "tror du dette kan være en spontanabort?" jeg fikk til svar att det kunne det være, men jeg skulle ikke ta sorgene på forskudd og jeg fikk besjed om å bare slappe av! Vi skulle i bursdag til oldemoren min, lørdagen etter (den 24.), så jeg tenkte på å avlyse, men tenkte: "faen heller. jeg skal bare ta det med ro!"

Jeg blødde hver dag frem til søndag den 25.april.. Da hadde mamma bursdag så vi gikk ned til henne etter vi kom hjem fra Gjøvik (der vi var i bursdag). Vi koste oss masse og etter noen timer ruslet vi hjem.

Natalie la seg i normal tid, rundt klokken 7, og jeg og sindre gikk i dusjen.

Når vi var ferdige der, tok jeg på meg morgenkåpa og la meg på sofaen. Jeg hadde ikke vondt noen steder, jeg blødde litt, men jeg lå ubehagelig uansett hvordan jeg vridde på meg! Plutselig kjente jeg ett kjempetrykk mot blæra og gikk på do. Da skjedde det! Kjente ting utvida seg *der nede* også hørte jeg ett kjempe PLASK i do. Jeg gjorde meg ferdig, før jeg sprang ut av badet! Jeg hylskreik og skalv. Sindre, som den fantastiske mannen han er, kom til meg, tok hardt rundt meg og spurte hva som hadde skjedd!

Jeg klarte ikke si noenting.. Bare skreik og skalv..

Så tok jeg telefonen og ringte legen og sa: "takk for hjelpa! nå har det skjedd"

Hun spurte hvem jeg var og da ga jeg telefonen til Sindre. Jeg klarte ikke mer! Jeg var helt knekt:'( Fikk så dårlig samvittighet, for noe jeg ikke kunne noe for!

Følte meg dårlig behandla av legesenteret også!

Dagen etter reiste jeg på sykehuset for å ta ultralyd.. Mamma var med meg, heldigvis!

Vi satt spente å så på skjermen.. Det er jo noe der tenkte jeg.

Så sier hun det jeg ikke ville høre: "Jeg må bare beklage, men her har det desverre gått galt." Det er en setning jeg har hatt mareritt om flere ganger! En seting jeg stadig hører inni hodet mitt! En setning jeg rett og slett hater!!!!!!!!!!!!!

Tenk, idag er det 1 måned og 8 dager til jeg skulle hatt termin.

- Ett lite liv setter dype spor!

Orker ikke skrive mer.. Men spør gjerne om det er noe dere lurer på! Om det er noe jeg ikke har skrevet om etc..