Fødselshistorien min.

Alle komentarer og slike småting får du heller spørre om, for jeg gidder ikke skrive så mye, hehe :-)
Tirsdag 19.mai (2009), våknet jeg klokken 09:00 av at jeg hadde menstrasjons lignende smerter i magen. Jeg tenkte ikke mer over det og la meg til å sove igjen. Jeg våknet igjen litt før klokken 11:00 å måtte springe på do. I det jeg skulle til å sette meg ned rant det litt og jeg ble ganske våt i trusa. Jeg tenkte det var litt utflod, men når jeg skulle tørke meg så jeg endel blod som kom. Jeg sprang på soverommet for å vekke Sindre og han sa jeg skulle ringe fødestua. Der fikk jeg beskjed om å komme innen en time, for de skulle sjekke om det var fostervannet mitt som lakk. Jeg gikk sakte inn på badet igjen for å dusje, men i det jeg kom fremfor speilet begynte det å renne nedentil. Jeg ble litt småredd. Sindre kom for å dusje, men han fikk streng beskjed av meg om å forte seg, for jeg turte ikke annet enn å reise på fødestua med en gang. Jeg prøvde å ringe mamma, for hun skulle være med på fødselen, men hun tok ikke telefonen. Jeg stod å gråt mens jeg prøvde få tak i henne. Fikk tak i henne til slutt, hun hadde nettopp våknet. Jeg skrek i telefonen at hun måtte komme ut, for nå skulle vi på fødestua! Hun kom ut og ble med bortover.
Når vi kom på fødestua, var de ikke i tvil om at det var fostervannet mitt som hadde begynt å gå. Jeg lå på en benk hvor de undersøkte hvordan babyen lå og hørte etter hjertelyden. Fostervannet mitt var sterkt misfarget, så jordmor Inga måtte bli med nedover i sykebil. Aldri har veien til Gjøvik vært så lang! Riene begynte så smått og komme mens jeg lå der og ryggen verket. Tilslutt måtte jeg ta av bindingene på sengen og legge meg på siden.
Endelig, da vi kom på sykehuset, ble jeg kjørt opp på fødeavdelingen, hvor jeg ble tatt godt i mot. De la meg inn på et rom og satte på meg ctg (registrering av babyens hjerte og aktivitet i livmoren min), mens jeg satte meg opp for å spise litt mat og dessert. Vi hadde jo ikke rukket å spise før vi måtte reise hjemmefra! Rundt klokken fire skulle hun sjekke åpningen min og jeg hadde 2 cm åpning. Babyen måtte få elektrode på hodet sitt pga fostervannet var misfarget, de måtte følge ekstra nøye med. Cirka en time etterpå ble jeg flyttet inn på fødestua.
Så begynte riene, de kjentes ut som sterke menstrasjonssmerter. Jeg fikk prøve lystgass, men jeg følte meg "full" og det hjalp ikke på smertene i det hele tatt.
Jeg fikk tilbud om epidural og takket ja. Den var ikke vond å sette inn i det hele tatt og den hjalp, virkelig! Vanligvis regner de en time pr cm åpning og en time med pressing, men hos meg åpnet det seg fortere enn vi ante. Klokken åtte hadde jeg cirka 8 cm åpning og ikke lenge etterpå begynte pressriene! "Ikke press" hørte jeg jordmoren og barnepleieren sa hele tiden. Det var neimen ikke lett å holde igjen. Tilslutt måtte barnepleieren kjenne på magen min om jeg hadde rier, for jeg pressa hele tiden Haha :-) Siden jeg hadde vannavgang, så ville de ikke sjekke åpningen så mye, men de måtte sette på en ny elektrode på hodet til babyen, for den forrige datt ut.
De værste pressriene begynte og de skulle sjekke hvordan babyen lå. Selvfølgelig, lå babyen feil, så jeg måtte sette meg på alle fire og vrikke på rumpa, for å få henne til å snu seg fra ansiktet oppover til nedover. Jeg fikk drypp for å få kraftigere rier! Tilslutt måtte jeg presse, selvom jeg ikke fikk lov. Kanten på livmoren var ikke helt ferdig, så de tok et par fingre oppi og holdt den til sides mens jeg fikk presse litt. Plutselig var klokken 22:30, og jeg fikk endelig lov til å presse. Det var så herlig! Så kjente jeg det svidde mellom bena mine, hodet var nesten ute. "Litt til nå" sa jordmoren. Så kjente jeg hodet var ute og jeg fikk beskjed om å presse en gang til, så var det gjort, plutselig. Verdens nydeligste jente var født, 23:02! Jeg har aldri vært så lykkelig. Sindre gråt noen gledestårer, det samme gjorde mamma. Der lå hun jeg har ventet på i ni måneder. 7 minutter etterpå var morkaken ute, etter to press. Jeg var nysgjerrig på om jeg hadde revnet og heldigvis, det hadde jeg ikke! Hadde bare noen små rifter hun ville sy, så jeg fikk en sviete bedøvelsesspray, før hun begynte å sy 3 sting. Mamma reiste cirka en time etter jenta var ute, så jeg og Sindre fikk være alene en god stund med jenta vår. Det var den herligste stunden i livet mitt! Ingenting kan erstatte det øyeblikket fra jeg kjente hun var ute til hun lå på brystet mitt. Barnepleieren kom inn to timer etter hun var ute for å veie og måle. Hun veide 3555 gram, var 52 cm lang og hodeomkretsen var 35 cm. Verdens mest perfekte baby!
Mamma elsker deg Natalie <3
Nå i ettertid savner jeg fødselen min og gleder meg allerede til neste!